Pin Ups er kveldens hovedrett når produsent Ken Scott gjester lytteklubben for å fortelle om sitt tette samarbeid med David Bowie gjennom flere år.

kl. 18.00 Dørene åpnes, oppvarmingsmusikk fra Scotts diskografi
kl. 19.00 PLATEPRAT (Scott m/lytteklubbvert Kent Horne)
kl. 19.45 PAUSE
kl. 20.00 ALBUMLYTT (Pin Ups, spilletid 45:12)
kl. 20.45 PLATEPRAT (inkl. publikum)

Den legendariske lydskrueren har besøkt oss tidligere der vi har tatt for oss Hunky Dory, Ziggy Stardust og Aladdin Sane. Denne oktoberkvelden kommer Scott til Goldie for å slutte ringen med coveralbumet som ble hans siste med Bowie før Tony Visconti kom tilbake i studiostolen for å gjøre Diamond Dogs.

Før vi legger et mint ex av Pin Ups på vår audiofile tallerken og lytter til platen i sin helhet forteller Scott historiene rundt innspillingene. Vi hører om hans første møte med David Robert Jones i 1969, som tekniker på Bowies andre selvtitulerte album, eller Space Oddity som det senere ble omdøpt til. Han forteller om oppfølgeren The Man Who Sold the World, og om produksjonsarbeidet på de tre nevnte neste langspillerne, frem til innspillingsdagene for Pin Ups i 1700-tallsslottet Château d’Hérouville utenfor Paris sommeren 1973.

Pin Ups er en samling coverlåter av artister Bowie digget, låter hvor han virkelig fikk prøvet sine teatralske talenter og foldet ut sitt vokale spektrum.

Etter lytten inviteres publikum med i samtalen med sine spørsmål og kommentarer.

AUDIOMENY
Platespiller: Thorens TD 124 DD
Tonearm: Thorens TD 124
Tonearm-løfter: Little Fwend
Pickup: Thorens SPU 124 (Ortofon)
RIAA-trinn: McIntosh MP100
Signalkabler: Midas Reference Flavia
Strømfordeler: Isol-8, Mikser: Pioneer DJM-A9
Forsterker: Full Fat Audio FFA 8004 HD
Høyttalere: 2x Danley Sound Labs SH50-T (topp) + 2x VUE Audiotechnik 215 15-inch (sub)

KEN SCOTT
16 år gamle Kenneth Scott hadde bestandig hatt en utover-det-vanlige sterk fascinasjon for lyd og opptaksteknikker, knapper og voltmetre, og et par uker ut i det nye året 1964 tenkte den skoleleie Londongutten at nok fikk være nok og sendte postmannen avgårde med jobbforespørsler til byens innspillingsstudioer.

Uken etter krysset han en av fotgjengerovergangene i Abbey Road og fant veien inn døren til EMI Recording Studios i nummer 3, hvor han skulle holde orden i produksjonsarkivet - som en slags spolebåndsbibliotekar, så og si. Etter noen måneder ble den samvittighetsfulle lydarbeideren forfremmet til 2. tekniker, eller Knappetrykker
som de kalte det. Snart befant han seg i studio med George Martin under innspillingene av A Hard Days Night. Etter å ha jobbet som tekniker med Beatles på syv av skivene, med band som Pink Floyd, Manfred Man og Pretty Things, med The Hollies, Cliff Richard og Procol Harum i Abbey Road, gikk han over til Trident Studios hvor han har produsert noen av rockehistoriens viktigste utgivelser.

Ved siden av ikoniske og epokegjørende glamalbum med både Bowie og Lou Reed (Transformer) har Scott sørget for vellyd på symfoniske rockeklassikere som Supertramps Crime of the Century og Crisis? What Crisis?, to plater vi for øvrig tar for oss i Oslo Konserthus‘ Lille Sal med Scott dagen etter, torsdag 16. oktober.

Scott har jobbet med svært ulike artister og uttrykk gjennom sin karriere, fra Beatles, Stones og Harry Nilsson, via Rick Wakeman og Van der Graaf Generator til Devo, Duran Duran og Level 42. Han har skrudd lyden på flere av Liverpoolbillenes soloutgivelser, som George Harrisons All Things Must Pass, John Lennons Give Peace A Chance og Ringo Starrs It Don’t Come Easy. Han hadde dessuten en sentral rolle under utviklingen av den alternative fusionjazzen i dens glansdager i overgangen mellom 60- og 70-tallet, med Mahavishnu Orchestra, Billy Cobham, Jeff Beck og Stanley Clarke.

CHÂTEAU d’HÉROUVILLE
Pin Ups ble spilt inn i et over 200 år gamle slott i Hérouville’s grisgrendte strøk utenfor Paris.

Det gamle slottet ble gjort om til innspillingslokaler på slutten av 60-tallet og tiltrakk seg band som Grateful Dead, Gong og T. Rex. Château d’Hérouville er kjent for en rekke historiske innspillinger gjennom 70-tallet, med blant andre Jethro Tull (A Passion Play), Pink Floyd (Obscured By Clouds), Elton John (Honky Château), Rick Wakeman (No Earthly Connection), Fleetwood Mac (Mirage) og Bee Gees (Saturday Night Fever), for ikke å glemme artister som Cat Stevens (Catch Bull At Four), Iggy Pop (The Idiot) og David Bowie (Pin Ups og Low).

Les mer om Classic Album Sundays: www.classicalbumsundays.com