Lia Kohl er en cellist, komponist og multidisiplinær kunstner, basert i Chicago, som vever lydens magi fra en mengde forskjellige medier. Gjennom sitt arbeid skaper hun soniske landskap som søker å utforske de både hverdagslige og dype dimensjonene av lyden. Hennes verktøy er cello, synthesizere, feltopptak og live radio, som hun bruker til å åpne rom hvor det ordinære og det sublime møtes i en symfoni av vibrasjoner.

Hun har delt sine verk og fremført på prestisjefylte steder som Art Institute of Chicago, Museum of Contemporary Art Chicago, Walker Art Center, Chicago Symphony Center og Eckhart Park Pool. De siste utgivelsene hennes, The Ceiling Reposes på American Dreams Records og Normal Sounds på Moon Glyph, er både introspektive og ekspansive reiser gjennom lydens tekstur. I tillegg var hun 2023/24 Wave Farm Radio Art Fellow.

Hennes kunst har fått anerkjennelse i publikasjoner som Pitchfork, The Quietus, The Chicago Tribune, The Wire og Downbeat Magazine, og har blitt sendt på NPR, NTS Radio, Kunstradio og WFMU. Samarbeidene hennes strekker seg over flere musikalske landskap, med utgivelser sammen med artister som Macie Stewart (Astral Spirits), Honestly Same (Moonglyph) og ZRL (American Dreams Records).

Som improvisator og samarbeidspartner har hun vært en del av kulturelle utvekslinger i Mexico, Frankrike, Tyskland, Danmark, Kina og Storbritannia, og har turnert på tvers av kontinenter, og bringer alltid med seg sitt unike uttrykk.

Hennes arbeid som innspillingsartist inkluderer strykearrangementer og opptak med Makaya McCraven, Circuit des Yeux, Steve Gunn, claire rousay og Steve Hauschildt, for å nevne noen. Som både lyd- og visuell kunstner har hun stilt ut på gallerier som Roman Susan Art Foundation og Experimental Sound Studios' Audible Gallery.

Hennes residensperioder har vært på steder som ACRE, Vashon Artist Residency, High Concept Labs, dfbrl8r Performance Art Gallery, Mana Contemporary, Stanford University og Mills College. I tillegg turnerer hun regelmessig med dukketeaterkompaniet Manual Cinema, hvor hun blander lydens verden med visuelle narrativer på en måte som sprenger grenser for både teater og musikk.